Hjem » Siste artikler » Dyrenes superluktesans: slik bruker du kunnskapen på tur med barn

Dyrenes superluktesans: slik bruker du kunnskapen på tur med barn

Hovedillustrasjon
Hovedillustrasjon. Foto: AmirHadi Manavi Moghadam / Unsplash.

Mange dyr lever i en verden som er styrt mer av lukt enn av syn. Mens vi først og fremst ser oss rundt, «leser» mange pattedyr, insekter og fugler omgivelsene gjennom nesen eller antennene.

For familier som liker å være ute, kan dette være en morsom nøkkel til å forstå naturen bedre. Når vi prøver å tenke som et dyr, blir skogsturen plutselig mer spennende, og vi blir ofte mer hensynsfulle gjester ute i terrenget.

Hva betyr det at dyr «ser med nesen»?

Mennesker har en relativt grei luktesans, men hos mange dyr er den et hovedverktøy for å overleve. Lukt hjelper dem å finne mat, unngå farer, finne partner og holde kontakt med flokken, selv om de ikke ser hverandre.

Noen arter kan oppfatte bittesmå mengder luktstoff i luften eller i vannet og skille mellom mange ulike «duftsignaler». Dette gjør at de bruker helt andre informasjonskanaler enn oss, selv om vi befinner oss på samme sted.

Eksempler på sterke luktesanser i vår natur

Rovdyr som rev og grevling bruker nesen aktivt til å finne byttedyr, kadaver og spiselige planterester. De kan også oppdage luktspor etter mennesker og hunder lenge etter at vi har gått forbi.

Hjortevilt kan få ferten av rovdyr, mennesker eller hund på avstand. De lukter også andre hjortedyr, noe som hjelper dem å holde kontakt og orientere seg i terrenget.

Smågnagere og pinnsvin snuser seg frem til insekter, frø og andre små godbiter i bakken. For dem er et tilsynelatende anonymt gressfelt fullt av luktinformasjon.

Insekter som bier og humler bruker luktesansen til å finne blomster, og mange sommerfugler finner partner over lange avstander ved hjelp av duftstoffer.

Hvorfor bry seg om dyrenes luktesans på tur?

Når vi forstår at dyr er følsomme for lukt, blir det lettere å innse at vi påvirker dem selv når vi ikke ser dem. Klær, parfyme, mat og hunder legger igjen tydelige luktspor som dyr kan oppfatte lenge.

Det betyr også at vi kan gjøre en innsats for å skape litt roligere omgivelser for dem. Små justeringer i hvordan vi beveger oss, hva vi etterlater og hvordan vi organiserer turen, kan gjøre stor forskjell for dyrelivet.

Praktiske råd: slik tar du hensyn til dyrenes luktesans

Det finnes ingen fasit som passer alle steder, men noen enkle vaner er ofte nyttige. De handler både om å gi dyr mer trygghet og om å få bedre naturopplevelser selv.

  • Hold god avstand til dyrespor og liggeplasser:Ser du tydelige tråkk, fersk avføring eller liggegroper, er du i dyrenes «stue». Gå rundt, ikke midt gjennom.
  • Vær oppmerksom på vindretning:Går vinden fra deg og mot et område der det kan stå dyr, vil lukten din «reise» foran deg. I sårbare perioder kan det være lurt å velge en annen rute.
  • Gå rolig og forutsigbart:Brå bevegelser, høyt tempo og mye støy kombinert med sterke luktspor kan oppleves som truende for flere arter.
  • Håndter matrester godt:Rydd alltid opp etter matpausen. Matavfall og emballasje kan tiltrekke dyr til steder de normalt ikke ville søkt mat, for eksempel til parkeringsplasser eller rasteplasser.

Tur med hund: ekstra ansvar for luktsporet

Tematisk illustrasjon
Tematisk illustrasjon. Foto: Jadon Barnes / Unsplash.

Hunder bærer med seg en kraftig lukt som mange ville dyr oppfatter som mulig fare. Selv en snill familiehund kan virke skremmende for hjortevilt og mindre pattedyr, særlig i områder der det også finnes rovdyr.

Følg alltid gjeldende regler for båndtvang og lokale skilting. Slike regler endres av og til, så det er lurt å sjekke oppdatert informasjon før tur. Med hund i bånd er det lettere å styre både hvor dere går og hvor kraftig luktsporet blir i sårbare områder.

Enkle observasjonsleker for barn: «luktedetektiv»

Lek og nysgjerrighet gjør det enklere å snakke med barn om usynlige sanser. Det trenger ikke å være komplisert, poenget er å rette oppmerksomheten bort fra skjermen og ut i terrenget.

  • Finn ulike lukter langs stien:La barna forsiktig lukte på barnåler, mose, fuktig jord og tørre blader. Snakk om hvilke dyr som kanskje bruker slike lukter til å orientere seg.
  • Gjett hvem som har vært her:Ser dere en maursti, gammel fuglemøkk på en stein eller en maurtue som er revet litt opp, kan dere gjette hvilke dyr som har brukt luktesansen rundt dette stedet.
  • Vindretning med gress:La barna kaste litt tørt gress opp i luften og se hvilken vei det blåser. Snakk om at lukt følger vinden, og at dyr «leser» vinden for å finne mat eller unngå fare.

Når det er ekstra viktig å tenke på lukt

I perioder der dyr er mer sårbare, kan luktesansen gjøre dem ekstra vare for oss. Det gjelder særlig rundt kalving, yngletid og når det er lite mat, for eksempel sent på vinteren.

Hvis du vet at du skal gå i områder med mye dyreliv i slike perioder, kan du vurdere å velge etablerte stier fremfor å krysse gjennom tett vegetasjon. Da blir påvirkningen mer forutsigbar, både for dyr og for andre turgåere.

Slik kan du bruke kunnskapen i hverdagen

Du trenger ikke å endre hele friluftslivet for å ta hensyn til dyrenes luktesans. Ofte holder det å være litt mer bevisst på at vi etterlater spor, også når vi ikke ser dem.

Snakk om dette på vei til barnehage eller skole, på søndagstur eller i bilen før en lengre utflukt. Jo mer naturlig det blir å reflektere over dyrenes sanser, desto enklere er det å ta hensyn til dem uten at det føles som et stort prosjekt.

Tanken om at skogen er full av «usynlige meldinger» som dyr leser med nesen, gjør turen mer spennende for barn og voksne. Samtidig gir den oss en mild påminnelse om at vi bare er én av mange arter som bruker området.

0 kommentarer